Bussprisen for å komme seg fra Ilula til Arusha har for eksempel økt fra 30,000 tsh (tanzanianske shilling) til 40,000 tsh. Prisen på transport til og fra skolene har dermed også økt betraktelig. Noen har bare parafinlamper å lese under og når parafinprisene øker får dette innvirkning på om den enkelte kan ta seg råd til å gjøre lekser. Noen kommer til IOP for å spørre om mer støtte. Det får de ikke før de kan vise til at de også har forsøkt å skaffe seg skoleinntekter på egen hånd.
Ilulas eget snekkerverksted har skapt arbeidsplasser og er i full aktivitet. Her produseres møbler og interiør for internt bruk og til eksternt salg. (Foto:IOP)Egeninnsats det står respekt av
Selv om det er svært vanskelig å skaffe seg strøjobber i Tanzania, så krever IOP at studenter som har skolefri noen måneder, fordi de venter på å bli tatt opp på neste nivå på en skole, gjør noe aktivt for å skaffe seg egne skoleinntekter. Berit kan melde at noen dermed har startet opp med grønnsaksproduksjon for salg, en annen har startet med løk, noen gjør håndarbeid og selger, noen selger vann på buss-stasjonen og noen vasker biler. Albino, som blir sponset av en av oss her i Norge, gikk fra sted til sted og insisterte på at han var en god servitør. Til slutt fikk han jobb på en restaurant til to dollar dagen. En av de andre studentene, som går på skole et stykke unna, lånte seg en sykkel og syklet fem mil for å hente skolepengene sine, han tok seg ikke råd til buss.
Disse eksemplene viser at IOPs måte å jobbe på; hjelp til selvhjelp, er en fruktbar måte å yte bistand på.
Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen
